Hva er Åpenhetsloven?
Åpenhetsloven er en norsk lov som pålegger visse typer selskaper og virksomheter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger. Loven har som mål å fremme åpenhet om hvordan virksomheter ivaretar hensynet til menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Åpenhetsloven er en del av et globalt initiativ for å sikre ansvarlig forretningsdrift og bærekraftige forretningspraksiser. Åpenhetsloven er en utvidelse eller presisering av rapporteringsreglene i regnskapsloven som omfatter redegjørelse om samfunnsansvar inkl. betydningen av virksomhetens drift på klima og miljø, og andre bærekraftsteamer. Rekkevidden av pliktene vil imidlertid kunne variere avhengig av type virksomhet og ut fra en risikobasert tilnærming.
Lovens formål: Sitat; «Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold».
Hvem er omfattet av Åpenhetsloven?
Nærmere 9000 virksomheter omfattes av loven. Loven gjelder for større virksomheter i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning. Med større menes allmennaksjeselskaper og børsnoterte selskap (jfr. regnskapslovens 1-5). I tillegg kommer selskaper som ikke er børsnotert, men er over en gitt størrelse på to av tre kriterier; omsetning, balanse og antall ansatte.
Hva krever Åpenhetsloven?
- Gjennomføring av analyse med aktsomhets- og risikovurderinger
Åpenhetsloven krever at virksomhetens gjennomfører aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderingene kal være i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Men hva er en aktsomhetsvurdering og hva innebærer kravet? Aktsomhetsvurderinger er en analyse av hvordan virksomhetens drift enten direkte eller mer indirekte gjennom leverandører og forsyningskjeden samlet, samt andre forretningspartnere påvirker arbeidstakeres rettigheter og menneskerettighetene. Fordi mange som er omfattet av åpenhetsloven også er omfattet av regnskapslovens rapporteringsregler kan aktsomhetsvurderingene også omfatte andre krav til bærekraft, som hvordan virksomhetens drift påvirker klima og miljø, korrupsjon, forbrukere etc. Det er også retningslinjer for å vurdere eierstyring og selskapsledelse. - Utarbeidelse og oppfølging av tiltaksplan
Åpenhetsloven pålegger virksomhetene at analyse og rapportering er et løpende arbeid hvor tiltak defineres og følges opp. Kravet til hyppighet og omfang avhenger av virksomhetens størrelse og art, samt hvor stor risiko og konsekvens som avdekkes i aktsomhetsvurderingene. - Krev til redegjørelse og tilgjengelighet
Hensikten med loven er åpenhet og transparens. Derfor stiller Åpenhetsloven krav til redegjørelse. Redegjørelsen skal være lett tilgjengelig på en virksomhets nettside og er virksomheten underlag regnskapsloven kan rapporteringen forgå sammen med redegjørelse om samfunnsansvar. I Årsberetningen skal det komme tydelig frem hvor redegjørelsen er å finne. Redegjørelsen skal være signert av styret og daglig leder. I tillegg til denne redegjørelsen har virksomheten plikt til å svare alle som sender en skriftlig henvendelse og ber om informasjon. Loven gir retten til informasjon om faktiske negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter som virksomheten er kjent med. En virksomhet kan ikke avslå å oppgi informasjon om dette. Det er imidlertid bestemmelser i loven som begrenser retten til informasjon, og retten til informasjon omfatter ikke forhold som er gradert etter sikkerhetsloven eller beskyttet etter åndsverkloven.
Konsekvenser av brudd
Det er Forbrukertilsynet som forvalter Åpenhetsloven. De kan fatte vedtak om forbud eller påbud, tvangsmulkt eller ilegge overtredelsesgebyr. Vedtak om forbud, påbud eller tvangsmulkt har varighet på 5 år om noe annet ikke er bestemt. 5 år er minimumsvarighet av et vedtak. Et vedtak kan ikke vare i mer enn 10 år, men vedtakene kan fornyes. Markedsrådet er klageinstans.
Fakta
Fullstendig Lovtekst:
Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)
- Ikrafttredelse: 1. juli 2022
- Førstegangs rapportering: 30. juni 2023
- Omfatter ca 9000 norske virksomheter
Definisjoner og andre nyttige lenker
Definisjoner: Se §3 Definisjoner
Større virksomhet: Se § 3a
Virksomheter som omfattes av Regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen (normalt 31.12) overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
- salgsinntekt: 70 millioner kroner
- balansesum: 35 millioner kroner
- gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk
Menneskerettigheter: Se § 3b
Med grunnleggende menneskerettigheter menes de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene som følger av blant annet FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet, se lenker nedenfor.
Forsyningskjede: Se § 3d
Med leverandørkjede menes enhver i kjeden av leverandører og underleverandører som leverer eller produserer varer, tjenester eller andre innsatsfaktorer som inngår i en virksomhets levering av tjenester eller produksjon av varer fra råvarestadiet til ferdig produkt.
Forretningspartner: Se §3e
Med forretningspartner menes enhver som leverer varer eller tjenester direkte til virksomheten, men som ikke er en del av leverandørkjeden.
Aktsomhetsvurdering: Se § 4. Plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger
- forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer
- kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
- iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser basert
- følge med på gjennomføring og resultater av tiltak
- kommunisere med berørte interessenter og rettighetshavere om hvordan negative konsekvenser er håndtert
- sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd.
Redegjørelsesfrist og formkrav: Se § 5.Plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger
- Oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år, og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger.
- Legges ut digitalt, lett tilgjengelig på virksomhetens hjemmeside.
- Kan slås sammen med bedriftens redegjørelse
- Underskrives i tråd med reglene i Regnskapsloven § 3-5. Undertegning av årsregnskapet og årsberetningen
Krav til informasjon, og svarfrist: Se § 6.Rett til informasjon og § 7.Virksomhetenes behandling av informasjonskrav
Enhver har rett på informasjon. Ved henvendelser om informasjon er virksomheten forpliktet til å svare skriftlig, snarest eller senest i løpet av 3 uker.
Håndheving: Se § 9. Kontroll og håndheving
Forbrukertilsynet er tillagt forvaltningsansvaret, og Markedsrådet behandler klager på vedtak Forbrukertilsynet fatter.
Opplysningsplikt: Se §10 Opplysningsplikt
Virksomheten er forpliktet til å gi opplysninger til Forbrukertilsynets og Markedsrådets skriftlig eller muntlig, etter en fastsatt frist, og gjelder i all hovedsak uavhengig av taushetsplikt, men noe unntak fra straffeprosess loven.
Konsekvenser av å ikke følge loven: Se § 11.Forbrukertilsynets og Markedsrådets vedtak
Regnskapsloven: Lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)
OECDs
- Kontaktpunkt for norsk næringsliv; responsiblebusiness.no
- Retningslinjer for flernasjonale selskaper; anbefalinger for ansvarlig næringsliv innen en global ramme à norsk veiledning
Lov- og regelverk om menneskerettigheter:
Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)
Traktat: FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966
ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet.
Kjernekonvensjoner utgjør et minimum av rettigheter som skal respekteres i arbeidslivet, og deles inn i fire hovedkategorier: organisasjonsfrihet og rett til kollektive forhandlinger, forbud mot barnearbeid, forbud mot tvangsarbeid og forbud mot diskriminering
Lov om nasjonal sikkerhet; sikkerhetsloven
Lov om opphavsrett til åndsverk: åndsverkloven
Vi kan hjelpe deg – ta kontakt!
Skap verdier gjennom åpenhet
Analyse, redegjørelse og tiltak representerer ikke bare en lovpålagt plikt, men en uvurderlig mulighet for verdiskaping. Kunder og interessenter verdsetter stadig mer samfunnsansvarlige virksomheter. Ved å omfavne Åpenhetsloven og samfunnsansvaret kan virksomheter posisjonere seg som ledende aktører innenfor ansvarlig forretningspraksis. Prosessen bidrar til å strukturere og profesjonalisere virksomheters forretningsdrift, samt bygge en sterk verdibasert, ansvarlig og transparent bedriftskultur. Med riktig fokus vil åpenhet bidrar til forbedring og innovasjon.
Vi bidrar gjerne både til å sikre at bedriften følger lovpålagte krav, og i prosesser for å profesjonalisere, bygge bedriftskultur og fokusere på verdiskaping – kontakt oss så tar vi en prat om hvordan: kontakt@ebit.no
FRIGJØR TID – SKAP VERDI !