Hva krever Åpenhetsloven?

• Gjennomføring av analyse med aktsomhets- og risikovurderinger
  Åpenhetsloven krever at virksomhetens gjennomfører aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderingene kal være i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Men hva er en aktsomhetsvurdering og hva innebærer kravet? Aktsomhetsvurderinger er en analyse av hvordan virksomhetens drift enten direkte eller mer indirekte gjennom leverandører og forsyningskjeden samlet, samt andre forretningspartnere påvirker arbeidstakeres rettigheter og menneskerettighetene. Fordi mange som er omfattet av åpenhetsloven også er omfattet av regnskapslovens rapporteringsregler kan aktsomhetsvurderingene også omfatte andre krav til bærekraft, som hvordan virksomhetens drift påvirker klima og miljø, korrupsjon, forbrukere etc. Det er også retningslinjer for å vurdere eierstyring og selskapsledelse.
• Utarbeidelse og oppfølging av tiltaksplan
  Åpenhetsloven pålegger virksomhetene at analyse og rapportering er et løpende arbeid hvor tiltak defineres og følges opp. Kravet til hyppighet og omfang avhenger av virksomhetens størrelse og art, samt hvor stor risiko og konsekvens som avdekkes i aktsomhetsvurderingene.
• Krev til redegjørelse og tilgjengelighet
  Hensikten med loven er åpenhet og transparens. Derfor stiller Åpenhetsloven krav til redegjørelse. Redegjørelsen skal være lett tilgjengelig på en virksomhets nettside og er virksomheten underlag regnskapsloven kan rapporteringen forgå sammen med redegjørelse om samfunnsansvar. I Årsberetningen skal det komme tydelig frem hvor redegjørelsen er å finne. Redegjørelsen skal være signert av styret og daglig leder. I tillegg til denne redegjørelsen har virksomheten plikt til å svare alle som sender en skriftlig henvendelse og ber om informasjon. Loven gir retten til informasjon om faktiske negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter som virksomheten er kjent med. En virksomhet kan ikke avslå å oppgi informasjon om dette. Det er imidlertid bestemmelser i loven som begrenser retten til informasjon, og retten til informasjon omfatter ikke forhold som er gradert etter sikkerhetsloven eller beskyttet etter åndsverkloven.

Konsekvenser av brudd

Det er Forbrukertilsynet som forvalter Åpenhetsloven. De kan fatte vedtak om forbud eller påbud, tvangsmulkt eller ilegge overtredelsesgebyr. Vedtak om forbud, påbud eller tvangsmulkt har varighet på 5 år om noe annet ikke er bestemt. 5 år er minimumsvarighet av et vedtak. Et vedtak kan ikke vare i mer enn 10 år, men vedtakene kan fornyes. Markedsrådet er klageinstans.